Tekstilavfallssortering: Professorer kritiserer regjeringens tidligere krav – «Ikke overraskende at det feilet»
Regjeringens nylige tilbaketrekning av kravet om obligatorisk separat sortering av tekstilavfall kommer ikke som en overraskelse for professorer Karin M Ekström og Nicklas Salomonson ved NTNU. De peker på manglende forberedelser og en overdreven optimisme som årsaker til at ordningen strakk seg så kort.
«Hva trodde man egentlig var mulig å oppnå?» spør Ekström, professor i miljøteknologi ved NTNU. «Man innførte en kompleks ordning uten å ha på plass tilstrekkelige ressurser, infrastruktur og informasjon til innbyggerne. Det var et oppskrift på fiasko.»
Salomonson, professor i markedsføring og bærekraft, legger til at det også manglet en klar forståelse for motivasjonen til innbyggerne. «Å sortere tekstilavfall krever en ekstra innsats fra folks side, og det må være en tydelig fordel for dem. Uten det, vil mange rett og slett la være,» sier han.
Manglende infrastruktur og informasjon
Professorene peker på flere konkrete problemer som bidro til ordningens raske fall. Blant annet var det store regionale forskjeller i tilgjengeligheten av innsamlingspunkter for tekstilavfall. I tillegg manglet det ofte tydelig informasjon om hva som kunne og ikke kunne sorteres.
«Mange innbyggere var usikre på hvor de skulle levere tekstilavfallet sitt, og hvilke typer tekstiler som kunne tas imot,» sier Ekström. «Dette førte til forvirring og frustrasjon, og mange ga opp å sortere.»
Kritikk mot regjeringens håndtering
Professorene er kritiske til måten regjeringen håndterte saken på. De mener at det burde vært gjort en grundigere forhåndsvurdering av ordningen før den ble innført.
«Regjeringen virket å være mer opptatt av å fremstå som miljøvennlig enn å faktisk løse problemet med tekstilavfall,» sier Salomonson. «Man bør heller fokusere på forebygging og gjenbruk, i stedet for å legge ansvaret på innbyggerne.»
Hva nå?
Tilbaketrekningen av kravet om separat sortering av tekstilavfall er et tilbakeslag for miljøet, men professorne håper at det kan være en lærepenge for regjeringen.
«Det er viktig at regjeringen lytter til eksperter og innbyggerne før man innfører nye miljøtiltak,» sier Ekström. «Man må ha realistiske forventninger og sørge for at man har på plass de nødvendige ressursene og mekanismene for å lykkes.»
Salomonson understreker viktigheten av å finne bærekraftige løsninger som er både effektive og akseptable for innbyggerne. «Det handler om å skape en kultur for bærekraft, der folk ønsker å bidra til et bedre miljø,» sier han.